Jakten på krise­milliardene

I juni 2014 kostet et fat olje 115 dollar. Et halvt år senere hadde prisen stupt til under 50 dollar, og der har den blitt liggende. Oljeprisfallet har kastet deler av Norge ut i krise. På drøyt to år har 50.000 arbeidsplasser forsvunnet.

Regjeringen Solberg la derfor fram en tiltakspakke på fem milliarder kroner, som skulle redde den kriserammede kysten. 64 krisekommuner på Sørlandet og Vestlandet ble blinket ut som de verst stilte, og fikk ekstra penger til kommunekassen.

Men hvor ble de fem milliardene av?
Les historien om pengene her.

Klassekampen har i samarbeid med 15 lokalaviser langs kysten sporet opp hver krone for å prøve å fastslå om de endte på rett adresse. Her er historien om 64 kommuner, fem milliarder - og en håndverker som nekter å gi opp.

Vis mer

Disse kommunene har mottatt krisepenger:

Kartet viser en oversikt over de 64 kommunene som har mottat direkte overføringer av krisepenger.

Klikk på kommunene for å se informasjon og lenker til artikler.

Slik ble krise­milliardene fordelt:

Bare en brøkdel gikk til det opprinnelige formålet.

Direkte til 64 krisekommuner:

Regjeringen pekte ut 64 kommuner på Sør- og Vestlandet med høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Disse delte mellom seg 400 millioner, basert på folketall og antall ledige. Midlene skulle gå til vedlikehold i kommunene og hjelpe på den lokale sysselsettingen. Fordelingen av disse midlene ser du i kartet.

Inn i ordninære riksdekkende budsjetter:

Dette er penger som ble fordelt nasjonalt, der fordeling på landsdel ikke lar seg spore opp. Et eksempel er Vegvesenet som la de 690 tiltakspakke-millionene inn i den eksisterende nasjonale potten for riksvei-vedlikehold.

Til Sør- og Vestlandet:

Dette er penger som har gått fra departementene til enkeltprosjekter på Sørlandet og Vestlandet, eksempelvis museer, sykehus og jernbanestrekninger. I noen av postene har vi regnet ut hvor mye som har endt hvor. Dette gjelder eksempelvis "tiltaksmidler til ledige". Dette er i utgangspunktet en riksdekkende pott, men ettersom departementet har ment at økningen krisepakken sto for medførte en større andel til Sør- og Vestlandet, har vi lagt til grunn landsdels-fordelingen for hele den nasjonale potten og regnet oss fram til hvor mye av ekstramidlene som endte hvor.

Til resten av landet:

Dette er penger som har gått til prosjekter på Østlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge, som for eksempel jernbanestrekninger, statsbygg-prosjekter og forskningsmidler. Også her har vi lagt inn andelen av noen av de nasjonale pottene, og regnet ut hvor mye av ekstramidlene som endte hvor.

Nettsiden er utviklet av Klassekampen.

Kontaktinformasjon: Klassekampen, Grønland 4, Oslo

Siden er et samarbeid mellom Klassekampen, Bergensavisen, Avisa Hordaland, Firda, Fædrelandsvennen, Gjesdalbuen, Haugesunds Avis, Jærbladet, Lindesnes Avis, Os og Fusaposten, Rogalands Avis, Romsdals Budstikke, Strandbuen, Sunnhordland, Sunnmørsposten og Tidens Krav.

For tilbakemeldinger eller tips, send epost til knuto (a) klassekampen (punktum) no

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Kartdata fra Kartverket.